>>Les anmeldelsen av Fantastic Mr. Fox her.
Spørsmålet kom fra en britisk, kvinnelig journalistkollega, hvis noen lurte på det. Hun siktet nok både til den grånende manken til den middelaldrende stjernen, og det faktum at han fremdeles har drag på damene så det monner.
– Vel, vi har lik stemme. Men jeg er mye høyere, svarte Clooney og gliser bredt.
DYRISKE INSTINKTER
Dermed var tonen satt for pressekonferansen: Det meste dreide seg om George Clooney, selv om resten av panelet besto av folk som regissør Wes Anderson, stjernene Bill Murray og Jason Schwartzman, samt Pulp-sjefen og britpop-foregangsmannen Jarvis Cocker, som også har en liten rolle i filmen. Men det er Clooney som er selveste Mr. Fox, den foretaksomme revepappaen som forgjeves prøver å legge bånd på sine dyriske instinkter. Fantastic Mr. Fox er basert på Roald Dahls kjente barnebok, og er Wes Andersons første animasjonsfilm. Clooney og de andre stjernene (Meryl Streep spiller forresten fru Fox) er hyret inn for å stemmelegge karakterene, og gledelig er det da at den norske distributøren har bestemt seg for å sende filmen ut på kino i originalversjon.
På spørsmål om hva George Clooney synes om rollekarakteren sin, svarte stjernen:
– Han er en skikkelig optimist, og derfor var det en morsomt å spille ham. Jeg leste manuset og sa til Wes: "Jeg elsker det, jeg jeg gleder meg til å gjøre denne rollen. Men jeg vet ikke hvem som kommer til å se denne filmen. Den har ting som kanskje tiltaler voksne mest, men samtidig også ting som tiltaler barn, og du vet aldri hvordan en slik film vil slå an hos publikum". Men han svarte bare "Ikke tenk på det, la oss bare lage filmen og ha det gøy!". Det syntes jeg var en flott måte å tilnærme seg et filmprosjekt på. Jeg storkoste meg på settet sammen med Wes og resten av gjengen. Men jeg likte ikke å jobbe sammen med Bill, da.
Pressekorpset hylte av latter og Bill Murray satt og humret. Og atter en gang det velkjente Clooneygliset.
– Vi kranglet masse... men jeg er ikke sint mer nå, og det virker som vi er venner igjen, hehe.
BODDE PÅ EN GÅRD
Wes Anderson er en mann som ikke kvier seg for å svømme utenfor mainstream, noe som filmer som Darjeeling Limited, Royal Teenenbaums, Rushmore og Livet under vann med Steve Zissou er solide eksempler på. Normalt stemmelegges en animasjonsfilm på den måten at skuespillerne dukker opp i studio, gjerne til ulike tidspunkter, og står bak en mikk og avlerer replikkene. Men slik ville selvfølgelig ikke Anderson gjøre det; han samlet like godt hele stjernegalleriet og innlosjerte dem i mange dager på en gård. Clooney forteller:
– Vi løp rundt ute i naturen og lekte som små barn, spilte scenene nesten som om det var en live-action film. Dette var en utrolig morsom måte å gjøre det på. Wes la ned masse arbeid under denne prosessen, han har brukt nesten to år på filmen, og jeg ville ikke nølt med å være med på noe tilsvarende igjen.
– Hva er det med Roald Dahl og karakterene han skaper som appellerer slik til folk?
– Jeg møtte bare opp for å hente lønnslippen, jeg, siden jeg hadde hørt at den skulle være stor. Hehe.
Latter og glis.
– Vel, boken er jo velkjent for mange av oss. Det som dro meg var muligheten til å arbeide med en morsom og interessant historie, og å jobbe sammen med Wes. Dessuten ble jeg begeistret da jeg hørte om prosessen. Vi skulle ut på landet, bo på en gård, rulle rundt i jorden - og det syntes jeg hørtes gøy ut.
STOP-MOTION
Fantastic Mr. Fox er skapt gjennom en miks av ulike animasjonsteknikker, men i hovedsak er den en stop-motion film. Kort forklart dreier stop-motion seg om dukker (eller objekter) som er fotografert bilde for bilde og deretter lappet sammen. En eldgammel teknikk som enkelte storheter, som for eksempel Tim Burton, fremdeles sverger til. Dette ligger temmelig langt fra CGI-filmene som dominerer dagens animasjonsarena, men stop-motion har fremdeles sin sjarm og sine trofaste tilhengere. Filmkjennere husker sikkert at Wes Anderson tidligere har benyttet seg av stop-motion, nemlig i en sekvens i Livet under vann med Steve Zissou.
Fantastic Mr. Fox handler om reveparet Mr. og Mrs. Fox. Som ung drev de med det som rever liker best: Rappe fjærkre fra bøndene. Men etter at et hønsehusbrekk holdt på å ende helt galt, bestemmer de seg for å droppe disse vågale raidene og slå seg til ro. Leve et streit liv, få seg en unge. Men etter 12 år som streit revepappa klarer ikke Mr. Fox lengre å temme sine instinkter; dermed bærer det avgårde på røvertokt igjen. Og snart har han hisset på seg de tre griske storbøndene Boggis, Bunce og Bean, og setter både seg selv, sin familie og hele dyresamfunnet i fare.
– Hva er moralen i denne historien?
– At det er bra å stjele. Filmen er en hyllest til tyverier. (Latter fra salen). Eller... jeg vet ikke helt... kanskje filmen handler om å være trofast mot sine dyriske instinkter?
Bli den første til å kommentere denne saken!